Hvorfor snakker jeg slik jeg gjør?
For å finne ut hvorfor jeg snakker slik som jeg gjør, må jeg gå bortimot 6000 år tilbake i tid. Hadde ikke språket til folket på slettene i Øst-Europa spredd seg til India og Europa, så hadde ikke jeg snakket slik jeg gjør. Hadde ikke ordene blitt kortere og Æ,Ø,Å tatt i bruk på 5-600-tallet, så hadde ikke jeg snakket slik som jeg gjør. Og hadde ikke Svartedauden (1349) tatt livet av 1/3 av den norske befolkning, så hadde jeg ikke snakket slik som jeg gjør. Hva med påvirkningen fra Hanseatene og danskene på 1300-1800-tallet, eller diskusjonen mellom Knud Knutsen og Ivar Aasen etter 1814? Kan dette være grunnen til at jeg snakker som jeg gjør?
Hvordan er dialekten min? Er den slik som på stedet jeg bor? Eller har jeg ord, uttrykk og tonefall etter stedet som foreldrene mine kommer fra? Har jeg tykk eller tynn l, hvordan uttaler jeg det personlige pronomenet? Sier jeg "jeg" eller "i" eller "æ" eller "ei"? Hva med nektingsadverbet? Sier jeg "ikke", "itte", "Ikkje" eller "itj"? Hvordan er ki-, kj-lyden min? Er jeg påvirket av kebabnorsk?
Elevene på vg.2 holder i disse dager på med et miniprosjekt, der de skal studere og skrive om sin egen dialekt. I tillegg skal de lage en ordliste med dialektord (fra sin egen dialekt) oversatt til bokmål/nynorsk, og til svens og dansk.
Dette kommer til å bli spennende lesing for May Norsklærer!