(www.filmweb.no)
Onsdag og torsdag denne uka fikk elevene mine oppleve en streng straffeanstalt for unge gutter anno 1915. De så filmen "Kongen av Bastøy". Dette er en film basert på virkelige hendelser, om gutter som ble isolert på en øy, uniformert, ribbet og tvunget inn i en kristelig og borgerlig form. Ville de ikke, så ble de tvunget - om så med tortur. Dette er en uhyggelig norsk historie om vold, maktmisbruk, utnyttelse og skam.
Etter en tragisk hendelse, blir Erling motvillig involvert i de andre guttenes skjebner og en dag står han i spissen for et voldsomt opprør. Staten svarer med å sende et panserskip med 150 væpnede soldater til øya for å gjenopprette ro og orden.
Erling (17), ankommer Bastøy med sin egen agenda; å komme seg bort derfra fortest mulig. Hvor langt er han villig til å gå på bekostning av andre, for selv å slippe unna et undertrykkende og brutalt regime?
Om institusjonen Bastøy
Bastøy skolehjem ble opprettet som følge av "Lov om behandling av forsømte barn" fra 1896. Staten kjøpte øya i 1898 og den første gutten ankom i 1900. Gjennom studiereiser til Europa ble det innhentet kunnskap og erfaringer fra liknende institusjoner. Det ble lagt ned mye planlegging i guttehjemmet på Bastøy, og det ble sett på som en mønsterinstitusjon. Man skulle forebygge og oppdra istedenfor å straffe. Myndighetene så det nødvendig å gripe inn overfor unge lovbrytere og barn som var i ferd med å utvikle en kriminell løpebane. Skolehjemmet skulle fungere som et lukket samfunn og gutter fra hele landet ble sendt dit for å oppdras til å bli "skikkelige samfunnsborgere". Bastøy skolehjem ble beryktet for sin brutale behandling av guttene og nedlagt i 1953.
(http://mr.ksys.no/produksjon_10177)
...og elevene må regne med å bli nødt til å jobbe mer med "Kongen av Bastøy" etter vinterferien!
fredag 17. februar 2012
torsdag 9. februar 2012
LESERINNLEGG. . . . . meninger på TIP (vg.1)
(Fra skriveskolen.no)
Leserinnlegg er i hovedsak en kort tekst som ytrer meninger om et aktuelt tema.
Innholdet i slike leserinnlegg varierer ofte, og ikke alle innskriverne er like saklige. Gode leserinnlegg er argumenterende, og innleggene kan gjerne vise både engasjement og temperament, humor og ironi. Jeg har jobbet med leserinnlegg sammen med elevene mine, og resultatet ble mange gode og morsomme tekster. Jeg legger her, med løyve fra elevene mine, inn noen få av tekstene.
Hva slags verden er det vi lever i?
Vi lever i et land som er preget av velstand og trygghet. Vi har generelt en god økonomi, mat og tak over hodet. Med andre ord; vi har ikke akkurat verdensproblemer å tenke på!
Men likevel har vi tusenvis av små problemer. Snøfresing tidlig på morgenen, kuskitlukt og løse hunder er eksempler på hva slags daglige problemer vi må hanskes med.
Personlig har jeg sluttet å lese baksiden av min egen lokalavis. Den siden heter «på tråden», og der kan folk sende inn sine meninger om forskjellige ting. Og den siden er aldri tom. Folk sender inn klager på absolutt alt du kan tenke deg. Og felles for dem alle, er at de kun er bagateller.
Jeg tror vi har fått det altfor bra i Norge. Vi glemmer hva som foregår i den tredje verden, og fokuserer heller på alle de små bagatellene som vi må leve med. Uansett hvor bra vi får det, er det alltids noen som heller vil fokusere på hva som kunne vært enda bedre, og det uttrykker de ofte gjennom å klage. Dette er noe som dessverre bare vil bli enda vanligere i tiårene fremover.
Norge tjener mere penger på olje enn noen gang før, og vi er sikret velstand i mange generasjoner fremover. Jeg tror, at jo bedre vi får det, desto mere vil befolkningen klage. Jeg regner med at det helt sikkert er noen som kommer til å klage på dette innlegget også..
Henrik, 1TPC
Tomme hus.
Hva er det med at alle skal beholde gamle småbruk på landet når de aldri er der? Hva om noen som trengte et hus kunne få sjansen til å flytte dit i stedet for at alt faller sammen og gårdene og husene forsvinner. Har ikke kommunene og diverse politikere bestemt at det skal være “lys i alle hus”. Det virker ikke som om det blir ivaretatt, men det er selvfølgelig synd for bygdekommunene at ungdom flytter til byen i stedet for å holde seg i bygda.
Mange ønsker å komme seg tilbake til hjembygda si, men når de må starte fra bunnen av med å bygge eget hus for å klare det, så er det mange som velger å holde seg i byen på grunn av at en leilighet er billigere og kanskje like greit. Det snakkes stadig om utflytting fra bygda og at de trenger mere folk til kommunene for å holde oppe innbyggertallet, men tenk om de som satt med to eller flere hus som sjeldent ble brukt, hadde solgt til ungdom som ville ut på bygda igjen. Da hadde kommunen fått nytt liv i bygda. Itillegg hadde det kommet arbeidskraft nok til å starte bedrifter, og ikke minst opprettholdt de bedrifter som er på vei til nedleggelse.
Hvis kommunene ikke skaffer seg bedre ordninger for ungdom så må de bare belage seg på at bygda blir mindre og mindre. Dette ender med større byer og utdødde bygder over alt. For vi som ser verdiene i bygda og naturen rundt betyr det masse å få nye innbyggere til bygda vår. For rundt fem år siden var bygda jeg bor i full av liv og ungdom, men nå er alle flyttet til byen for å jobbe og gå skole og sentrum er bare full av pensjonister. De ungdommene jeg spør sier at det er for lite tilbud i kommunen, og i tillegg finnes det ikke hus til salgs. Nytt hus blir alt for kostbart mener de fleste.
De som er glad i bygda si elsker å se at det skjer nye ting, og miljøet og livet på bygda er mye bedre enn miljøet i byene, derfor må bygdekommunene gi ungdom bedre tilbud, eller så er byen alternativet. Samtidig må folk selge ubebodde hus før de faller ned.
Hilsen en som elsker bygda si.
Arne, 1TPB
Hvorfor være så treig?
Det nærmer seg en aften, en etterlengtet aften. Jeg har ventet på kvelden over et par uker, kanskje måneder. Endelig står jeg på badet etter å ha trippet hele dagen for å starte med hår fiksing og sminking. Jeg hører kanskje på musikk for å sette opp stemningen, og på noen vers er hårbørsten bra og ha som mikrofon. Jeg ser meg selv i speilet, og jeg ser det bare på hele meg at denne kvelden kommer til å bli bra. Kanskje litt flørting, dansing, fliring og jentesladder på vors.
Under all den gode stemningen hører jeg at mobilen piper, jeg har fått en melding. Jeg smiler godt inni meg, helt til jeg ser hva som står, ’’Beklager Anne Line, men jeg kan ikke bli med likevel. Jeg må henge opp klærne som er i vaskemaskinen’’.
Jeg kjenner at jeg tørner. Avlyser en kveld som hun selv har lengtet etter, og erstatter den med en unnskylding som å henge opp noen klær? In my ass!
Blodet strømmer opp og ned, og fra side til side. Jeg slenger fra meg mobilen, ser meg i speilet og det jeg ser er en klovn med ansiktet halv sminket, og lengre opp ser det ut som jeg etterligner Cruella de Vil, med halve delen krøllet og den andre et snurret opp i ruller.
Jeg irriterer meg mest over alle de tankene som strømmer i hodet mitt. Unødvendig tid som jeg har kastet bort som jeg kunne ha brukt til familien min som er på kino og ser på filmen som har blitt best i test. Unødvendig tid å kaste bort når jeg kunne ha hjulpet bestemoren min med å vaske et par gulv. Eller kanskje for å være på samme side som dem som er prippen, så er det unødvendig og kaste bort så dyr sminke.
Så dere, hvorfor ikke si ifra litt tidligere?
Anne Line, 1TPC
HI-FI!
Det verste jeg vet er dårlig lyd!
Jeg takler det ikke, blir sint og irritert. Den skrikende diskanten, utydelige mellomtonen og bassen som ikke greier å holde følge med musikken, da er det like greit å skru av og kjøpe seg noe skikkelig.
Jeg har holdt på med dette i nesten 10 år, og for meg skal lyden være perfekt for mine ører. Noe som er veldig vanskelig å få til!
Det første du må tenke på når du skal ha et musikkanlegg, er hva slags musikk du skal bruke det til. Etter det kan du begynne å tenke på hva slags høyttalere du skal velge. Forsterker er en veldig viktig del av dette, for det er den som skal drive høyttalerne. Derfor må du velge en som gir nok strøm, og som kombinerer det andre slik at lyden blir fin og fyldig, og ikke skarp.
Mitt mål med lyden er at den skal høres så ekte ut som mulig, som om bandet Dire Straits står og spiller live inne på rommet ditt.
Det er min mening!!
Steffen, 1TPB
Leserinnlegg er i hovedsak en kort tekst som ytrer meninger om et aktuelt tema.
Innholdet i slike leserinnlegg varierer ofte, og ikke alle innskriverne er like saklige. Gode leserinnlegg er argumenterende, og innleggene kan gjerne vise både engasjement og temperament, humor og ironi. Jeg har jobbet med leserinnlegg sammen med elevene mine, og resultatet ble mange gode og morsomme tekster. Jeg legger her, med løyve fra elevene mine, inn noen få av tekstene.
Hva slags verden er det vi lever i?
Vi lever i et land som er preget av velstand og trygghet. Vi har generelt en god økonomi, mat og tak over hodet. Med andre ord; vi har ikke akkurat verdensproblemer å tenke på!
Men likevel har vi tusenvis av små problemer. Snøfresing tidlig på morgenen, kuskitlukt og løse hunder er eksempler på hva slags daglige problemer vi må hanskes med.
Personlig har jeg sluttet å lese baksiden av min egen lokalavis. Den siden heter «på tråden», og der kan folk sende inn sine meninger om forskjellige ting. Og den siden er aldri tom. Folk sender inn klager på absolutt alt du kan tenke deg. Og felles for dem alle, er at de kun er bagateller.
Jeg tror vi har fått det altfor bra i Norge. Vi glemmer hva som foregår i den tredje verden, og fokuserer heller på alle de små bagatellene som vi må leve med. Uansett hvor bra vi får det, er det alltids noen som heller vil fokusere på hva som kunne vært enda bedre, og det uttrykker de ofte gjennom å klage. Dette er noe som dessverre bare vil bli enda vanligere i tiårene fremover.
Norge tjener mere penger på olje enn noen gang før, og vi er sikret velstand i mange generasjoner fremover. Jeg tror, at jo bedre vi får det, desto mere vil befolkningen klage. Jeg regner med at det helt sikkert er noen som kommer til å klage på dette innlegget også..
Henrik, 1TPC
Tomme hus.
Hva er det med at alle skal beholde gamle småbruk på landet når de aldri er der? Hva om noen som trengte et hus kunne få sjansen til å flytte dit i stedet for at alt faller sammen og gårdene og husene forsvinner. Har ikke kommunene og diverse politikere bestemt at det skal være “lys i alle hus”. Det virker ikke som om det blir ivaretatt, men det er selvfølgelig synd for bygdekommunene at ungdom flytter til byen i stedet for å holde seg i bygda.
Mange ønsker å komme seg tilbake til hjembygda si, men når de må starte fra bunnen av med å bygge eget hus for å klare det, så er det mange som velger å holde seg i byen på grunn av at en leilighet er billigere og kanskje like greit. Det snakkes stadig om utflytting fra bygda og at de trenger mere folk til kommunene for å holde oppe innbyggertallet, men tenk om de som satt med to eller flere hus som sjeldent ble brukt, hadde solgt til ungdom som ville ut på bygda igjen. Da hadde kommunen fått nytt liv i bygda. Itillegg hadde det kommet arbeidskraft nok til å starte bedrifter, og ikke minst opprettholdt de bedrifter som er på vei til nedleggelse.
Hvis kommunene ikke skaffer seg bedre ordninger for ungdom så må de bare belage seg på at bygda blir mindre og mindre. Dette ender med større byer og utdødde bygder over alt. For vi som ser verdiene i bygda og naturen rundt betyr det masse å få nye innbyggere til bygda vår. For rundt fem år siden var bygda jeg bor i full av liv og ungdom, men nå er alle flyttet til byen for å jobbe og gå skole og sentrum er bare full av pensjonister. De ungdommene jeg spør sier at det er for lite tilbud i kommunen, og i tillegg finnes det ikke hus til salgs. Nytt hus blir alt for kostbart mener de fleste.
De som er glad i bygda si elsker å se at det skjer nye ting, og miljøet og livet på bygda er mye bedre enn miljøet i byene, derfor må bygdekommunene gi ungdom bedre tilbud, eller så er byen alternativet. Samtidig må folk selge ubebodde hus før de faller ned.
Hilsen en som elsker bygda si.
Arne, 1TPB
Hvorfor være så treig?
Det nærmer seg en aften, en etterlengtet aften. Jeg har ventet på kvelden over et par uker, kanskje måneder. Endelig står jeg på badet etter å ha trippet hele dagen for å starte med hår fiksing og sminking. Jeg hører kanskje på musikk for å sette opp stemningen, og på noen vers er hårbørsten bra og ha som mikrofon. Jeg ser meg selv i speilet, og jeg ser det bare på hele meg at denne kvelden kommer til å bli bra. Kanskje litt flørting, dansing, fliring og jentesladder på vors.
Under all den gode stemningen hører jeg at mobilen piper, jeg har fått en melding. Jeg smiler godt inni meg, helt til jeg ser hva som står, ’’Beklager Anne Line, men jeg kan ikke bli med likevel. Jeg må henge opp klærne som er i vaskemaskinen’’.
Jeg kjenner at jeg tørner. Avlyser en kveld som hun selv har lengtet etter, og erstatter den med en unnskylding som å henge opp noen klær? In my ass!
Blodet strømmer opp og ned, og fra side til side. Jeg slenger fra meg mobilen, ser meg i speilet og det jeg ser er en klovn med ansiktet halv sminket, og lengre opp ser det ut som jeg etterligner Cruella de Vil, med halve delen krøllet og den andre et snurret opp i ruller.
Jeg irriterer meg mest over alle de tankene som strømmer i hodet mitt. Unødvendig tid som jeg har kastet bort som jeg kunne ha brukt til familien min som er på kino og ser på filmen som har blitt best i test. Unødvendig tid å kaste bort når jeg kunne ha hjulpet bestemoren min med å vaske et par gulv. Eller kanskje for å være på samme side som dem som er prippen, så er det unødvendig og kaste bort så dyr sminke.
Så dere, hvorfor ikke si ifra litt tidligere?
Anne Line, 1TPC
HI-FI!
Det verste jeg vet er dårlig lyd!
Jeg takler det ikke, blir sint og irritert. Den skrikende diskanten, utydelige mellomtonen og bassen som ikke greier å holde følge med musikken, da er det like greit å skru av og kjøpe seg noe skikkelig.
Jeg har holdt på med dette i nesten 10 år, og for meg skal lyden være perfekt for mine ører. Noe som er veldig vanskelig å få til!
Det første du må tenke på når du skal ha et musikkanlegg, er hva slags musikk du skal bruke det til. Etter det kan du begynne å tenke på hva slags høyttalere du skal velge. Forsterker er en veldig viktig del av dette, for det er den som skal drive høyttalerne. Derfor må du velge en som gir nok strøm, og som kombinerer det andre slik at lyden blir fin og fyldig, og ikke skarp.
Mitt mål med lyden er at den skal høres så ekte ut som mulig, som om bandet Dire Straits står og spiller live inne på rommet ditt.
Det er min mening!!
Steffen, 1TPB
mandag 24. oktober 2011
CAMORRALAND
14.-19.oktober hadde vi på Romsdal videregående skole besøk av forfatteren Mariangela Cacace, som presenterte boka si Camorraland.(www.romsdal.vgs.no/romsdal_vgs/nyheter/forfattarbesoek_vises_paa_nrk)
Camorra er navnet på Italias største mafiaorganisasjon og har i flere hundre år kontrollert Napoli og andre byer i Italia. Camorraland gir et skremmende bilde av et system som infiltrerer alt og alle i samfunnet - fra hverdagslige hendelser til verdensomspennende forretninger, fra gateplan til politikere, og fra Napoli til Norge. Boken bygger på et omfattende og modig arbeid. Her møter vi blant an...net camorister, politimenn og drapstruete journalister og korrupte politikere. Forfatteren undersøker søppelskandalen, besøker blant annet kvinnelige camorister i fengsel, våpensmuglere på Balkan og en norsk tørrfiskeksportør.
Forfatter Mariangela Cacace (f. 1981) har italiensk far og norsk mor, og har bodd flere år i Napoli. Hun har inngående kjennskap til samfunnet og mentaliteten både i Italia og Norge. I boken trekker hun paralleller til det norske samfunnet og på mange måter blir dette også hennes egen historie. Hentet fra: http://www.facebook.com/profile.php?id=594781259#!/pages/Camorraland/163209707035289?sk=info
Mer om forfatteren på hennes nettside: http://web.me.com/mariangelacacace/Websted/Velkommen.html
Det var fantastisk spennende å høre henne fortelle.....
Dette blir årets julegave!
onsdag 14. september 2011
"Dialekten min"
Hvorfor snakker jeg slik jeg gjør?
For å finne ut hvorfor jeg snakker slik som jeg gjør, må jeg gå bortimot 6000 år tilbake i tid. Hadde ikke språket til folket på slettene i Øst-Europa spredd seg til India og Europa, så hadde ikke jeg snakket slik jeg gjør. Hadde ikke ordene blitt kortere og Æ,Ø,Å tatt i bruk på 5-600-tallet, så hadde ikke jeg snakket slik som jeg gjør. Og hadde ikke Svartedauden (1349) tatt livet av 1/3 av den norske befolkning, så hadde jeg ikke snakket slik som jeg gjør. Hva med påvirkningen fra Hanseatene og danskene på 1300-1800-tallet, eller diskusjonen mellom Knud Knutsen og Ivar Aasen etter 1814? Kan dette være grunnen til at jeg snakker som jeg gjør?
Hvordan er dialekten min? Er den slik som på stedet jeg bor? Eller har jeg ord, uttrykk og tonefall etter stedet som foreldrene mine kommer fra? Har jeg tykk eller tynn l, hvordan uttaler jeg det personlige pronomenet? Sier jeg "jeg" eller "i" eller "æ" eller "ei"? Hva med nektingsadverbet? Sier jeg "ikke", "itte", "Ikkje" eller "itj"? Hvordan er ki-, kj-lyden min? Er jeg påvirket av kebabnorsk?
Elevene på vg.2 holder i disse dager på med et miniprosjekt, der de skal studere og skrive om sin egen dialekt. I tillegg skal de lage en ordliste med dialektord (fra sin egen dialekt) oversatt til bokmål/nynorsk, og til svens og dansk.
Dette kommer til å bli spennende lesing for May Norsklærer!
For å finne ut hvorfor jeg snakker slik som jeg gjør, må jeg gå bortimot 6000 år tilbake i tid. Hadde ikke språket til folket på slettene i Øst-Europa spredd seg til India og Europa, så hadde ikke jeg snakket slik jeg gjør. Hadde ikke ordene blitt kortere og Æ,Ø,Å tatt i bruk på 5-600-tallet, så hadde ikke jeg snakket slik som jeg gjør. Og hadde ikke Svartedauden (1349) tatt livet av 1/3 av den norske befolkning, så hadde jeg ikke snakket slik som jeg gjør. Hva med påvirkningen fra Hanseatene og danskene på 1300-1800-tallet, eller diskusjonen mellom Knud Knutsen og Ivar Aasen etter 1814? Kan dette være grunnen til at jeg snakker som jeg gjør?
Hvordan er dialekten min? Er den slik som på stedet jeg bor? Eller har jeg ord, uttrykk og tonefall etter stedet som foreldrene mine kommer fra? Har jeg tykk eller tynn l, hvordan uttaler jeg det personlige pronomenet? Sier jeg "jeg" eller "i" eller "æ" eller "ei"? Hva med nektingsadverbet? Sier jeg "ikke", "itte", "Ikkje" eller "itj"? Hvordan er ki-, kj-lyden min? Er jeg påvirket av kebabnorsk?
Elevene på vg.2 holder i disse dager på med et miniprosjekt, der de skal studere og skrive om sin egen dialekt. I tillegg skal de lage en ordliste med dialektord (fra sin egen dialekt) oversatt til bokmål/nynorsk, og til svens og dansk.
Dette kommer til å bli spennende lesing for May Norsklærer!
fredag 29. april 2011
ARGUMENTASJON
(- tilbake på byggfag og besøk av Per Christian Hestbek).

"Rektor vurderer å forby PC-bruk i timene. Han vil legge all PC-bruk til et eget klasserom på skolen, og elevene får benytte dette klasserommet en time pr. dag", sa jeg. "Ååååh, neeeii!", svarte elevene.
Dette ble starten på vår (min og Sissel Irenes) time om argumenmtasjon. På denne måten prøvde vi å "tenne" elevene til å komme med argumenter mot dette eventuelle forbudet. Og det gjorde det, - både saklige og usaklige argumenter. Vi fikk luket ut det usaklige, og stod igjen med det saklige. Dette satte vi inn i et tankekart på tavla.
"Rektor vurderer å forby parkering av mopeder, motorsykler og ATV-er på skolens område. Der de nå står parkert skal det nå bli blomsterbed og benker" var oppgave nummer to."Hæææ? Det er jo ikke logisk, siden dette er en skole med flere TIP-klasser", kommer det fra en elev. Godt argument!
Så fikk byggfaggutta en innføring i åpne argumenter, skjulte argumenter, og ordbruk, humor og ironi ved bruk i argumentasjoner. Når blir du tatt på alvor i en argumentasjon,og når blir du det ikke. Til slutt måtte elevene skrive hvert sitt formelle brev til rektor, der de argumenterte (med minimum to argumenter) imot ett av de to eventuelle forbudene.
En morsom oppgave, som jeg gjerne skulle vært der å fulgt opp. Dessverre, dessverre var dette vår aller siste praksisdag på byggfag!

"Rektor vurderer å forby PC-bruk i timene. Han vil legge all PC-bruk til et eget klasserom på skolen, og elevene får benytte dette klasserommet en time pr. dag", sa jeg. "Ååååh, neeeii!", svarte elevene.
Dette ble starten på vår (min og Sissel Irenes) time om argumenmtasjon. På denne måten prøvde vi å "tenne" elevene til å komme med argumenter mot dette eventuelle forbudet. Og det gjorde det, - både saklige og usaklige argumenter. Vi fikk luket ut det usaklige, og stod igjen med det saklige. Dette satte vi inn i et tankekart på tavla.
"Rektor vurderer å forby parkering av mopeder, motorsykler og ATV-er på skolens område. Der de nå står parkert skal det nå bli blomsterbed og benker" var oppgave nummer to."Hæææ? Det er jo ikke logisk, siden dette er en skole med flere TIP-klasser", kommer det fra en elev. Godt argument!
Så fikk byggfaggutta en innføring i åpne argumenter, skjulte argumenter, og ordbruk, humor og ironi ved bruk i argumentasjoner. Når blir du tatt på alvor i en argumentasjon,og når blir du det ikke. Til slutt måtte elevene skrive hvert sitt formelle brev til rektor, der de argumenterte (med minimum to argumenter) imot ett av de to eventuelle forbudene.
En morsom oppgave, som jeg gjerne skulle vært der å fulgt opp. Dessverre, dessverre var dette vår aller siste praksisdag på byggfag!
fredag 3. desember 2010
Norsk på byggfag!
Dette bildet har jeg "lånt" fra sidene til Romsdal videregående skole, der jeg har hatt 20 timer praksis i en byggfagklasse (vg 1). Nå er det unnagjort, og jeg må tilstå at det er en smule vemodig. Det har vært utrolig trivelig, og en god erfaring å ha med seg.Men hva fylte vi
egentlig de siste timene med? Jo, de siste timene sammen med byggfaggutta har gått med til søknad- og cv-skriving, og å snakke om jobbintervju. Etter at førsteutkastet på søknadsoppgaven hadde fått medelevvurdering, forbedret elevene søknadene sine før de leverte dem inn. Og det må jeg si; resultatet på andreutkastet ble utrolig bra!Fra søknadskriving gikk veien naturlig videre til å lære om CV. Byggfaggutta fikk skrive sin egen CV, som de lagret
på pc'ene sine til senere bruk. Det er nok ikke lenge før de skal søke på en lørdagsjobb/ feriejobb, og får bruk for cv'en sine. Gutta var i alle fall ivrige med å skrive cv'ene sine.Med en kjapp gjennomgang av jobbintervju avsluttet vi dette temaet. Her snakket vi om hva som er lurt å forberede seg på hvis en skal på jobbintervju, hva en bør tenke på under intervjuet, og vi snakket om hva en ikke bør gjøre. Vi fann mange fine klipp fra "Kjetil & Kjartan -show", som omhandlet hva man ikke bør gjøre under et jobbintervju. En morsom avslutning, som byggfaggutta satte pris på.
fredag 5. november 2010

"Heisann. Jeg ønsker jobben hos dere, fordi jeg er glad i mat og har både katt og hund." En mindre god søknad (tullesøknad) satte i gang diskusjonen om hvordan en saklig og ryddig søknad bør se ut. På denne måten kom byggfaggutta frem til noen kriterier for hva en jobbsøknad bør inneholde. Deretter måtte de skrive hver sin jobbsøknad, og fikk fire reelle annonser å velge mellom. Annonsene var hentet fra lokale bedrifter som byggfaggutta muligens kunne identifisere seg med. De gikk i alle fall i gang med skrivinga med en gang, og brukte kriteriene aktivt som mal.
Abonner på:
Innlegg (Atom)







